Stillheten på Villa Park

    Skrevet like i forkant av 2011-sesongens Europa League-oppgjør mot Atletico Madrid. Vi skrur tiden 13 år tilbake og kikker på forrige ecup-kamp mellom Aston Villa og Strømsgodset i Birmingham.

    Årets Europa League-eventyr er bare dager unna. Sist skrudde vi tiden 37 år tilbake, da vi så på klubbens møte med 70-talls giganten Liverpool. Denne gangen skrur vi imidlertidig tiden 13 år tilbake, når vi ser på møtet mellom Aston Villa og Strømsgodset i Birmingham.

    I nyere tid står 1997-sesongen igjen som en av de mest suksessfulle sett med blå øyne. Laget snappet den gang bronsemedaljen foran Molde i siste serierunde da de vant 3-1 i Stavanger etter en høydramatisk avslutning, samtidig som Molde tapte i Trondheim. Dag Vidar Kristoffersens gutter spilte seg også helt til cupfinale på Ullevaal, men Vålerenga ble for sterke og vant 4-2. Finaletapet til tross, 1997 var året der alle forventninger blir overgått. Og står dessutten som nevnt igjen som det mest suksessrike året i seriesammenheng siden 1972.

    Tøff trekning for Dag Vidar Kristoffersens gutter

    Trekningen i europacupen året etter resulterte i at Strømsgodset for første gang siden nedsablingen på Anfield i 1974 skulle tilbake til de britiske øyer. Forskjellen var bare at denne gangen skulle de ikke til industribyen Liverpool, men til West Midlands og Birmingham. For supporterene var det naturlignok spennende at Strømsgodset skulle opp mot mot en av de eldste og mest suksessfulle klubbene i England. Aston Villa manager John Gregory smilte nok fra øre til øre når det ble klart at laget hans skulle opp mot det han og andre engelskmenn karakteriserte som «the yoyo-team of Norwegian football». Engelske medier frydet seg også i forkant av kampen og mente at laget fra Drammen fremsto som et lag het uten organisering, hverken defensivt eller offensivt.

    Aston Villa på sin side, kunne takke manager John Gregory for at de i det hele tatt fikk muligheten til deltagelse i Europacupen. For selv om klubben som ble stiftet i 1874 hadde spillere som Dwight Yorke og Gareth Southgate på laget, slet de tungt i den hjemlige ligaen i 1997-1998 sesongen. Når daværende manager Brian Little trakk seg fra jobben i februar, lå The Villans på en frustrerende 15.plass i Premier League, og lå svært utsatt i kampen om i det hele tatt å holde seg i divisjonen. Ruud Gullit som noe tidligere ble sparket fra managerstillingen i Chelsea var lenge bettingselskapenes favoritt til å ta over jobben på Villa Park, men styreformann Doug Ellis gikk overraskende nok for John Gregory. Og takket være han fikk endelig supporterene noe å juble for igjen. Allerede i hans første kamp på sidelinjen, tok Aston Villa en etterlengtet trepoenger hjemme mot Liverpool. Til slutt endte de altså på 7 plass, den siste plassen som sikret billett til spill i Europa.

    «You can be Villas Ian Wright»

    Etter en fantastisk start på neste sesong, var det dermed serielederen i Premier League som skulle være vertskap for Strømsgodset i september. Engelskmennene forventet kalassifre mot det mediene på forhånd kalte et oppgjør mot «the big looser» i norsk fotball. Samtidig frydet mediene seg med å rippe opp i klubbens siste besøk på britisk jord. Evening Mail advarte SIF mot stjernespissen Julian Joachim som blant supporterne gikk under kallenavnet «Speed King». Samme avis siterte også klubbens nye spiller og eks-Gunners Paul Merson på at han kan bli Villas nye Ian Wright, blant annet på bakgrunn av hans ekstreme hurtighet. Heller ikke Villas supportere levnet laget fra lille Norge noen mulighet, og advarte dessutten de eventuelle tilreisende supporterne fra Drammen mot å forsøke å menge seg med hjemmefansen. Cap’n Gown var stedet SIF-fansen måtte dra til om de ville nyte noen pints før avspark.

    Statistikken var ikke særlig oppløftende den heller. For av 13 oppgjør av 13 mulige hadde endt med tap for norske lag på engelsk jord. Og med 1-9 i målforskjell på de tre siste kampene i hjemlig liga , skulle man tro det var et lag blottet for selvtillit som entret gressteppet på Villa Park 15.september.

    Knalltøff åpning

    Målsetningen til Dag Vidar Kristoffersen var klar, nemlig å unngå utklassing. Det eventuelle håpet til enkelte av de drøye 150 tilreisende supporterne fra Drammen ble ikke akkurat styrket etter 7 minutters spill. For da kom Alan Thompson med en spesiallaget velkomsthilsen til Hans Erik Ødegaard. Den stygge og knallharde taklingen luktet svidd lang vei, og så tydelig ut til å være inspirert av taklingene slik de ble utført i for mange tiår siden. Hans Erik Ødegaard var ikke i stand til å fortsette oppgjøret, og inn kom den 19 år gamle juniorspilleren Christer George. Aston Villa styrte banespillet, men etter 20 minutters spill skjer det som ikke kunne skje. Til tider utskjelte Anders Michelsen utfordret stjernestopper Gareth Southgate, og fikk til en knallhard avslutning langs bakken. Bosnich reddet skuddet, men måtte gi retur. En retur Anders Michelsen enkelt satt i det åpne målet. Strømsgodset tok ledelsen mot serielederen i deres egen storstue. De tilreisende supporterne gikk naturlignok av hengslene, mens stillheten bredde seg over Villa Park. Villa-fansen sa nok til seg selv at det bare var et heldig lykketreff fra nordmennene, og Villa holdt på å utligne like etter scoringen.

    Men Strømsgodset var imidlertidig ikke ferdig med å sende sjokkbølger gjennom det britiske øyeriket. Ousman Nyan kom seg nydelig fri fra to Villa-spillere før han slå en pasning som så ut til å gå over sidelinjen. Men på underlig vis klarte Anders Michelsen holde ballen i spill når han «sklitaklet» ballen tilbake til Christer George. Unggutten så Rune Hagen komme på løp, og slå en nydelig stikker før han selv kom på løp inn i boksen. Rune Hagen slå ballen tilbake til George som breisidet ballen i stolpen og inn. Kommentator Ivar Hoff trodde ikke det han så, ei heller Dag Vidar Kristoffersen. Treneren som før kampen bare ville unngå utklassing var vitne til et Strømsgodset-lag som sjokkerte hele England. De scoret to mål på laget som omtrent ikke hadde sluppet inn mål i den hjemlige serien, og manager John Gregory måtte gni seg i øynene. Samtidig som det var Godset-fansen som hørtes på tribunen. Hele resten av tribunen var sjokkert til taushet. Og selv om Gregory desperat forsøkte oppildne spillerne, kunne Strømsgodset gå inn i garderoben med en tomålsledelse.

    Glenn Arne Hansen – «Blekspruten 2»

    John Gregory må ha holdt en tordentale i pausen, for det var et helt annet Aston Villa-lag som kom ut etter pause. Men selv om de produserte den ene gigantsjansen etter den andre, klarte de ikke overliste Glenn Arne Hansen. For med fantomredninger på rekke og rad viste keeperen at han ville arve kallenavnet til SIF-legenden Inge Thun. For like fullt som Inge Thun i 1973 drev RBK-spillerne til fullstendig vanvidd under cupfinalen, gjorde Glenn Arne Hansen akkurat det samme på Villa Park. Selv om han utover i kampen spilte med store smerter etter å ha vrikket ankelen, fortsatte Glenn Arne Hansen storspillet. Og når uret på Villa Park bikket 80 minutter, så ledet fortsatt SIF 2-0. Det gikk mot en fotballsensasjon i Birmingham. «Hvordan kan dette laget slite i bunnen av Tippeligaen», undret nok mange. Stopperparet Kenneth Karlsen og Thomas Wæhler stoppet effektivt Villas stjernespisser Julian Joachim og Darren Byfield, unge Ousman Nyan fremsto som en farget utgave av Myggen, mens mannen som av Drammens Tidende ble karakterisert som «puslingen» Morten Kihle fremsto som en defensiv midtbanetorpedo. Samtidig viste tildels utskjelte Anders Michelsen at han hadde kvaliteter til å hamle om med noen av verdens beste forsvar. Dessverre skulle det ikke holde helt inn. Først reduserte hjemmelaget til 1-2, før innbytter Darius Vassel først utlignet før han satt inn seiersmålet. Strømsgodset sto likevel igjen som «seiersherrer» etter den helt utrolige fotballkampen. Laget som på forhånd ble latterliggjort både blant befolkningen og i mediene, hadde rystet en hel fotballnasjon.

    Og etter en slik heroisk innsats er det lett å argumentere med at SIF hadde fortjent bedre. Men på tross av tapet står denne kampen igjen som en av de største, om ikke den største bragden Strømsgodset har vist i Europa noensinne. Og naturlignok skrev derfor kampen seg inn i historiebøkene.

    Kan dagens SIF-lag gjenskape en slik bragd i Madrid? Mest sannsynlig ikke. Men i fotball er ingenting umulig. Cup er tross alt cup. Bare tenk på hva som må ha rast gjennom John Gregory sitt hode til pause i kampen mot Strømsgodset året 1998.

    Kildehenvisning:

    Artikkelforfatter: Marius P. Andreassen / webred@godsetunionen.com