MANDAGER

Jeg både elsker og hater mandagene. Så lenge fotballsesongen er i gang er denne ukedagen enten himmel eller helvete. Har vi tapt så smiler og plystrer jeg ikke når jeg entrer arbeidsplassen min for å starte ei ny arbeidsuke. Har vi derimot vunnet er både mandagen og resten av uka lett som en lek. Mandag 4. april 2011 var en real blåmandag. At vi nok en gang tapte en kamp på bortebane kom ikke som noen stor overraskelse, men det gjør alltid vondt å bli utklasset.

Tribunerøsten hater mandager, eller gjør han det?

Dagen etter bortekampen i Kristiansand var grusom. Jeg hater blikkene fra de andre fotballinteresserte på jobb som alltid virker å være litt ekstra interessert i å prate om helgas begivenheter med meg ved slike anledninger. Sofa-fansen er plutselig blitt engasjerte supportere som vet alt om den siste serierunden. Dette er en typisk dag jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt å bry meg om fotball i det hele tatt. At jeg heller samlet på frimerker, gamle te-kanner eller hadde et drivhus hvor jeg dyrket eksotiske vekster. Hva som helst annet, bare jeg kunne sluppet unna denne følelsen.

Konstrasten var enorm til forrige mandag, dagen etter en ny 2-0-seier mot Odd. Det er rart hvordan det faktisk kan føles deilig å ha en lett utepils-hangover når man møter opp mandag kl 08.00. Jeg kan faktisk ikke få nok av følelsen jeg hadde 11. april i år. Jeg nyter disse dagene til det fulle, spesielt når jeg tråler motstanderlagets lokalaviser på jakt etter artige sitater. Denne uken var det artig å lese hva vår gamle kjenning Fagermo mente etter et fortjent tap. Tydeligvis ble Odd snytt for en klar straffe i tillegg til at vi skapte få målsjanser. Vel, vi skapte hvertfall nok til å score to mål mer enn motstanderlaget. Det er da noe.

I morgen ser jeg for meg nok en mandag av den deilige sorten. En mandag jeg kan bruke til å studere sure ansikter i Sarpsborgs Avis mens jeg koser meg med kaffekoppen.