CUP ER CUP

Som så mye annet både elsker og hater jeg de første rundene i NM. Jeg elsker det på grunn av sjarmen det har, og det å kunne oppleve den oppofrende entusiasmen og viljen fra hele bygda vi besøker. Alle ønsker oss velkommen, men de vil oss vondt. De vil så inderlig oppleve at Drammens store stolthet skal dumme seg ut og bli førstesideoppslag dagen derpå.

Tribunerøsten både elsker og hater de innledende rundene.

På 90-tallet var vi et herlig cup-lag. Vi nådde finalen i `91, `93 og `97. Førstnevnte, da vi slo RBK sensasjonelt 3-2, er et av mine kjæreste minner. Selv den dag i dag, nesten 20 år senere, husker jeg det som det var i går. Det var magisk, det var uforutsett og det var jævla deilig. Det var Strømsgodset. Selv om 90-tallet bød på mange gode opplevelser i cupen ble det også noen vonde. Blant annet presterte vi å ryke i andre runde i `94 mot Frem Larvik (2-1), og vi fikk passet påskrevet med 7-0 borte mot Rosenborg i `92.

I skrivende stund har vi lett ekspedert Kongsberg hele 0-8 i første runde, og skal møte Birkebeineren på Årbogen i andre runde. Årets første cupkamp var forresten en noe spesiell opplevelse. Det er ikke ofte man får servert “Godset fra Drammen” over høyttaleranlegget på bortebane, og hjemmelagets beste spiller får ei signert SIF-drakt som takk for innsatsen. Forhåpentligvis byr årets utgave av Norgesmesterskapet på flere artige og minneverdige opplevelser for oss SIF-supportere.

Før den tid står kveldens hjemmekamp mot Brann på programmet. Et oppgjør vi så avgjort har mulighet til å vinne både på banen og tribunen, men da må vi opp noen hakk på prestasjonsskalaen i forhold til forrige hjemmekamp. Det holder simpelthen ikke at vi kun holder det gående på tribunen i en omgang på Marienlyst. Nå er det kamp, og da skal vi bidra til å vippe kampen i vår favør slik at vi befester vår posisjon i toppen av tabellen.

Syng som faen!
Syng for Strømsgodset!