GAMMEL KLUBB. NYTT TESTAMENT!

Ovennevnte står skrevet i familiens hyttebok etter endt påskeferie i 1998. Og siden har jo påsken vært forbundet med seriestart. Staver og ski ble kastet på langs inn i garasjen, et superundertøy som har opplevd et tidagers svettemaraton kastes rundt armene på mutteren, etterfulgt av et par skihansker som har stivnet som en følge av blandingen rødt klister/snørr.

Roald Øyen lener seg bekymret tilbake og tenker på at det nå bare er 360 dager til han skal på jobb igjen. På samme tidspunkt taper Strømsgodset 2-0 i en kamp jeg fremdeles irriterer meg over. Vi var jo best. Men Rosenborg skåret sine sedvanlige to – helt mot slutten. Det står i skriften at påsken handler om død og oppstandelse. Majoriteten av nordmenn er jo oppvokst med den kristne tro og vi kan ikke annet enn å støtte oss til de kloke ordene som fyller disse permene. Oppstandelsen handler om Strømsgodset og klubbens vei tilbake i Tippeligaen. Jesus er en seig fyr som har overlevd siden den famøse ettermiddagen. La oss håpe at Strømsgodset får gleden av det samme.

Da blir kanskje Dag-Eilev Fagermo, Glenn Andersen, Kenneth Dokken og resten av disiplene pensum, og navn som skal berike kunnskapstørste elever i kristendomstimene. Men så var det dette med korsfestelsen da? Vi må nesten overlate det til Odd Grenland i kveld. Så får de heller stå opp igjen neste helg. SIF er min sang og min glede SIF er min herre og Gud. SIF skal vinne gull igjen – i Tippeligaen!

C.S