Meny 
Lukk 
Det vil si, jeg hadde en drøm. Jeg hadde en gang en drøm som virket så uendelig fjern, om at laget mitt skulle vinne pokaler igjen og delta i Europa-cup. Nå har det som en gang virket uoppnåelig blitt virkelighet. Jeg vet fortsatt ikke om jeg tror det er sant, og må av og til klype meg selv i armen for å forsikre meg om at det stemmer.
Tribunerøsten i drømmeland.
Først tok vi vårt femte Norgesmesterskap og Drammen fikk muligheten til å gjøre som de har gjort i Oslo og Bergen de senere årene. Vi fikk feire en etterlengtet triumf og tilføye nytt sølvtøy i samlingen vår. Akkurat der og da, kvelden den 14. november 2010, kunne man se hvor enormt mye Strømsgodset betyr for for folk i Drammen og omegn.
Jeg hadde aldri trodd at noe kunne toppe cupfinalehelgen. Det var så fantastisk, deilig og fortjent at ingenting kunne overgå det. Jeg tok feil. Fryktelig feil. Helt fra vi hentet hjem pokal nummer fem hadde jeg gledet meg og lurt på hvor vi skulle reise for å spille e-cup. Italia, Portugal, Bulgaria, Spania? Det ble sistnevnte. Nærmere bestemt hovedstaden for å møte storlaget Atletico Madrid. Tradisjonen med å trekke motstand av ypperste klasse lever videre i beste velgående.
Kunne det bli tidenes bortetur? Ja, trodde jeg. Nei sa enkelte eldre typer, som hevdet at tidenes tur var Birmingham tilbake i 1998. Tidenes tur eller ei, forventningene mine var enorme. Så enorme at jeg ikke regnet med at de kunne bli innfridd. Nå sitter jeg her, og mimrer fornøyd tilbake til en opplevelse helt utenom det vanlige. Legendarisk oppkjøring før match, historiens kuleste “lagbilde” utenfor O´Neill´s, fantastisk stemning blant de tilreisende og så mye mye mer. Fornøyd og tilfreds kan jeg konstatere at alt jeg hadde drømt om nå har blitt virkelighet.
Opplevelsene i Spania gjorde meg stolt. Stolt av å være Strømsgodset-supporter og ikke minst og tilhøre GodsetUnionen. I dag håper jeg guttene på banen gjør meg enda litt stoltere og sørger for at vi må skrive om historien for beste prestasjoner i Europa-cup.
Nå har jeg opplevd GodsetUnionen på sitt beste. Nå kan jeg dø.
