JOSTEIN FLO

For mange er han mest kjent for sine ekstreme egenskaper som hodespiller, samt at han i en årrekke var en viktig brikke på Drillos landslag på 90-tallet. For oss SIF-fans betyr han så mye mer enn dette.

Fotballkarrieren ble innledet på aldersbestemte lag for Stryn hvor han umiddelbart gjorde seg bemerket som en pålitelig målscorer. Etter å gått gradene i moderklubben og etablert seg på a-laget ble han hentet til Molde før 1987-sesongen. I Rosenes by var Jostein med på å forvandle et lag som i flere sesonger hadde vært en anonym middelhavsfarer til et topplag, som til slutt endte på sølvplass bak Nils Arne Eggens Moss. Den samme sesongen ble han også tatt ut på landslaget for første gang i karrieren. Han scoret i debuten med flagget på brystet, men ble raskt skjøvet ut i kulden etter at Tord Grip tok over som landslagssjef.

Etter respektable 26 mål på 72 kamper fordelt på tre sesonger forlot den høyreiste stryningen norsk fotball til fordel for Belgia og klubben Lierse. Her tilbragte han kun en sesong som aldri tok helt av. Flo hadde problemer med å tilrive seg en fast plass i startoppstillingen, og reiste hjem med 25 obligatoriske kamper og syv nettkjenninger på samvittigheten. Neste stoppested ble Fosshaugane hvor en barndomsdrøm gikk i oppfyllelse: Å spille for distriktets flaggskip Sogndal sammen med fetteren Håvard.

Fra 1991-sesongen til ´93 var det dobbelt Flo på Fosshaugane. Jostein fortsatte der han slapp da han forlot Molde et drøyt år tidligere og scoret mål nærmest på bestilling. I løpet av de tre sesongene han tilbragte i Sogndal scoret han 28 mål på 48 kamper. Den første sesongen endte med at laget såvidt beholdt plassen i Eliteserien, før det ble nedrykk på målforskjell i 1992. Sesongen etter spilte han en viktig rolle da Sogndal vant sin avdeling suverent og var tilbake i det gode selskap igjen.

På denne tiden hadde Egil “Drillo” Olsen tatt over landslaget og eksperimenterte med trekket som senere skulle få navnet “Flo-pasningen”. Idèen var å spille med en hodesterk spiss på høyre flanke som skulle heade presise kross-pasninger fra venstrebacken Stig Inge Bjørnebye inn i motstanderens sekstenmeter og skape målsjanser for angripere og midtbanespillere.

I løpet av karrieren spilte han totalt 53 landskamper og scoret 11 mål for Norge. Han var en svært viktig bidragsyter på Drillos landslag på hele 90-tallet og var med til begge VM-sluttspillene i USA og Frankrike.

Nytt utenlandsopphold

Etter tre sesonger i Sogndal ble Flo hentet til Sheffield United i august 1993 for 400.000 Pund. Den fysisk krevende fotballen i England passet Flo godt, og han ble brukt som en tradisjonell “tanksenter” i Sheffield Uniteds angrep. I den røde og hvite trøya ble han umiddelbart en slager da han scoret på corner i debuten, og hjalp fansen komme over tapet av favoritten Brian Deane som hadde forsvunnet til Leeds.

– Jeg har utrolig mange gode minner fra tiden i Sheffield, og jeg fikk veldig god kontakt med supporterne som fortsatt husker meg den dag i dag. Etter kampene pleide jeg å stikke innom stampuben som lå på veien hjem til leiligheten min og slå av en prat og spandere en runde på gutta, forteller Flo.

Etter den første scoringen mot Wimbeldon fortsatte han å score, og endte til slutt med ni fulltreffere i debutsesongen, som dessverre endte med nedrykk for klubben. De to neste sesongene ble det færre scoringer selv om nivået var lavere, og Flo var mye inn og ut av førstelagsoppstillingen. Den siste sesongen spilte han kun 19 kamper, før han bestemte seg for å forlate klubben. Totalt står han bokført med 84 kamper og 19 mål for The Blades.

– Det var en veldig spesiell kultur, disiplin og lojalitet i klubben, som er ganske så annerledes enn Norge. Hatet mellom de røde og de blå i Sheffield kan nesten ikke beskrives med ord, sier Flo.

I løpet av oppholdet i England rakk han å oppleve utrolig mye, både i positiv og negativ forstand. Blant annet var han etter noen få runder av 93/93-sesongen delt toppscorer i Premier League med Andy Cole, scora utligningsmålet på overtid mot Leeds på brasse og ble matchvinner med to mål borte mot Liverpool. Kampen mot Liverpool husker Flo spesielt godt fordi hjemturen fra Merseyside tok en svært uventet kurs.

– På veien hjem satt noen av spillerne bak i bussen og drakk øl, noe jeg synes var merkelig siden det kun var to dager til neste kamp. Jeg tok det opp med Dave Bassett (manager), som ble med meg bak i bussen for å konfrontere spillerne. Han sa til de andre spillerne at jeg ikke synes noe om drikkingen og spurte hva vi skulle gjøre med det. Løsningen på “problemet” ble at jeg ble satt av bussen på motorveien og måtte ta taxi den siste halvtimen hjem, flirer Flo.

– Høydepunktene er mange, men noe av det jeg husker best er den dystre stemningen i garderoben da vi rykket ned. Vi måtte slå Chelsea som ikke hadde noe igjen å spille for, men endte opp med å tape 4-3 etter å ha ledet kampen to ganger. Garderoben ble fullstendig rasert og det var svært amper stemning blant spillerne på laget etter kampen, mimrer Flo.

Da han forlot Sheffield United og engelsk toppfotball trodde mange at Flo, som nå var 32 år, var ferdig som toppfotballspiller. Tre sesonger i den ekstremt fysiske og krevende engelske serien hadde krevd sitt, og kroppen var så å si utslitt og det virket usannsynlig at den gamle kjempen hadde noe mer å gi.

– En sesong i Sheffield føltes like lang ut som tre sesonger her hjemme i Norge. Det er en helt vanvittig slitasje med to tøffe kamper hver eneste uke, sier Flo.

Retur til Norge og Drammen

Etter oppholdet i Sheffield var Flo lysten på å fortsette karrieren noen år til hjemme i Norge, og ha det litt moro på fotballbanen uten det enorme presset han hadde hatt i England. Noe uventet havnet han i Strømsgodset, mye takket være Kjell Borgersen som han hadde fått en link til via spill på landslaget og en svært ivrig Jan Reidar Bergwitz-Larsen.

– Jeg hadde hørt litt om klubben fra Borgersen, men det var først da Bergwitz-Larsen ringte at det ble litt konkret og aktuelt. Vi snakket litt frem og tilbake og jeg fikk tilsendt en video av en kamp slik at jeg fikk se hvordan Dag-Vidars mannskap spilte, i tillegg til at jeg ble lovet en sentral plass på laget hvis jeg skrev under.

Kroppen var som sagt sliten, og for å kunne spille videre ble det medisinske støtteapparatet avgjørende. Derfor måtte Flo forsikre seg om at klubben hadde en flink fysioterapaut, lege og massør til disposisjon som kunne gi han den oppfølgingen han var avhengig av for å kunne spille.

– Etter litt frem og tilbake sa jeg ja til Bergwitz-Larsen, som for anledningen hadde tatt turen over til England. Han trodde nesten ikke sine egne ører, og spurte sikkert ti ganger om det virkelig var sant at jeg svarte ja. Vi ble enige om å holde nyheten unna pressen, fordi jeg hadde planlagt en sydenferie og ikke ville ha så mye oppmerksomhet rundt overgangen. Bergwitz-Larsen var helt i fyr og flamme og ringte verden rundt for å fortelle om det, og i løpet av en time glødet telefonen forteller Jostein med et stort smil.

Strømsgodset var på dette tidspunktet klar for Eliteserien etter å ha beseiret Sogndal i 3-1 sammenlagt over to kamper. Han innledet SIF-karrieren i serieåpningen mot Skeid i 1996 med å bli matchvinner på Ullevaal, i en kamp vi vant knepent 2-3. Etter drømmedebuten fortsatte han å levere varene og ble toppscorer i klubben samtlige seks sesonger på rad frem til han la opp for godt i 2002.

Totalt spilte Flo 186 obligatorsike kamper for SIF, og scoret utrolige 120 mål. Igjennom hele vår historie fra 1907 frem til dags dato, er det kun Steinar Pettersen (220) og Thorodd Presberg (124) som har scoret fler mål enn stryningen.

Tallenes tale er med andre ord alt annet enn tvetydig, og det er lite eller ingenting å utsette på Flos innsats og resultater på banen for Strømsgodset.

Karrieren etter karrieren

Etter han avsluttet karrien som spiller på typete vis med å spille med hvit penskjorte under SIF-drakta og løpe til stampuben for å feire umiddelbart etter kampslutt mot Oslo Øst, har han spilt en avgjørende rolle i klubbadministrasjonen. Da han la opp som spiller begynte han i klubbens markedsavdeling, i en vanskelig periode hvor Godset var på konkursens rand. Mot alle odds, nok en gang, bidro Flo til å snu den negative trenden og skaffet SIF livsviktige sponsormidler.

Resten av historien kjenner de fleste som følger Strømsgodset. Klubben ble reddet fra konkurs og har siden den tid tatt stadig nye skritt i riktig retning. Flo innehar i dag stillingen som Sportsdirektør i klubben og har vært en viktig drivkraft bak klubbens forvandling og satsning på unge talenter. En linje som har ført til at Strømsgodset har tatt steget opp og har etablert seg i Tippeligaen, samt at klubben nærmer seg å stå helt på egne ben uten økonomiske bidrag fra eksterne investorer.

Artikkelforfatter: Eirik Solberg