PASSION FOR THE GAME

Er du født som en «Geordie», da har du strengt tatt ikke noe valg. Da er fotball lidenskap.

Jeg er oppvokst litt utenfor Drammen. Litt lenger opp elva, dessverre. Der oppe de uvaskede bor. Jeg har en mor og far som ikke er fra Drammensdistriktet det hele tatt. Heldigvis for meg, tok min engelske far meg med på Strømsgodsetkamper som liten. Tenk om han hadde tatt meg med på Nedre Eiker? Hva hadde skjedd med meg da? Jeg takker han den dag i dag for dette. Jeg pleier å fleipe med at foreldrene mine mishandlet meg som liten med å la meg vokse opp der uten at jeg hadde noe valg. De er enig, og de mener det seriøst.

Min første kamp på Marienlyst var mot Leeds United en sommer på begynnelsen av 90 tallet. Da var det jo selvfølgelig allerede bestemt. Jeg var SIFgutt. Det var kjærlighet ved første blikk. Men før dette, som veldig liten gutt hadde jeg vært med pappa på St. James Park, Newcastle. Familien har alltid hatt sesongkort der, selv om det noen ganger har vært tøffe økonomiske tider. Det er vår by. En by med kun ett lag. Fotballinteressen er enorm i nordøst England og det kan du se på lokaloppgjørene. Det er The Tyne/Wear derby jeg snakker om. Ingen av lagene har utrettet noe på årevis. Lagene er langt ifra glamorøse, med sammenligning av for eksempel lagene i London, men det er i disse oppgjørene du ser lidenskap, følelser og mentalitet på tribunen. Det jeg vil frem til er at fotball er ingenting uten oss supportere og vår tilhørighet til klubben. En legende ved navn Sir Bobby Robson brukte disse ordene for å beskrive nettopp dette:

«What is football in anycase?
Not the buildings or the directors or the people who are paid to represent it.
It’s not the television contracts, get-out clauses, marketing departments or executive boxes.

It’s the noise, the passion, the feeling of belonging, the pride in your city.
It’s a small boy clambering up stadium steps for the very first time,
gripping his father’s hand, gawping at that hallowed stretch of turf
beneath him and, without being able to do a thing about it, falling in love.”

Tenk å være forfatter av så vakre ord.

Man kan dra flere paralleller mellom Strømsgodset og Newcastle United. Begge er en by med ett lag. De har begge en rival rett nede i veien der seier i hver kamp betyr alt. Der man ikke er venner selv om kampen er over. De man ikke ønsker noe glede. Jeg vil ikke bruke ordet «hat» i fotballsammenheng, men det er ikke langt unna. Hva hvis de brune skulle rykke opp? Jeg tenker på det noen ganger. Jeg tenker på de 2 oppgjørene vi hadde hatt foran oss, for det blir ikke fler. For en elektrisitet og spenning det ville vært i distriktet. Fotballinteressen ville nådd nye høyder. Det ville vært landets verste oppgjør. By mot sted. Mange har sine meninger om tribunekultur. Hva det er, hvilken måte du skal kle deg eller hvordan du skal oppføre deg. Arrester meg gjerne, men min tribunekultur er lidenskap for spillet. Uansett hvordan du ser ut, klesstil eller personlighet. Det å synge for full hals av følelser for klubben i ditt hjerte, det å miste hodet fullstendig ved scoring, eller å felle en tåre ved store øyeblikk, er for meg det største som er ved fotballen.

Fotball er min lidenskap.